Feriepengegrunnlaget er summen av alt arbeidsvederlag du fikk i fjor – og det er dette beløpet feriepengene dine regnes av. Jo større grunnlag, desto mer feriepenger.
Når arbeidsgiveren din skal beregne feriepengene dine, starter regnestykket alltid med feriepengegrunnlaget. Grunnlaget er i korte trekk alt du har fått som betaling for arbeid i opptjeningsåret – altså kalenderåret før ferieåret. Tjente du opp i 2025, er det dette grunnlaget som bestemmer feriepengene som utbetales i 2026.
Reglene står i ferieloven § 10, og hovedprinsippet er enkelt: alt som er vederlag for arbeid, teller med. Det betyr at ikke bare fastlønnen din er med – også overtidsbetaling, bonus og provisjon inngår. Til gjengjeld holdes utbetalinger som ikke er betaling for arbeidsinnsats, utenfor, for eksempel utgiftsdekning og fjorårets feriepenger.
Deretter ganges grunnlaget med prosentsatsen din – 10,2 prosent etter loven, eller 12 prosent hvis du har avtalefestet fem ukers ferie. Vil du slippe å regne selv, kan du bruke feriepengekalkulatoren og få svaret på sekunder.
Hva er feriepengegrunnlaget?
Feriepengegrunnlaget er definert i ferieloven § 10 som «arbeidsvederlag» utbetalt i opptjeningsåret. Formuleringen er bevisst vid: lovgiver ville sikre at feriepengene speiler den faktiske arbeidsinntekten din, ikke bare grunnlønnen. Samtidig trekker loven en grense mot utbetalinger som dekker utgifter eller som du får uavhengig av om du faktisk jobber.
Grunnlaget beregnes per arbeidsgiver. Har du hatt flere arbeidsgivere i opptjeningsåret, har du ett feriepengegrunnlag – og ett feriepengekrav – hos hver av dem.
Hva teller med i feriepengegrunnlaget?
Alt som er betaling for arbeidsinnsats, skal med. De viktigste postene er:
- Fastlønn, timelønn og akkordlønn
- Overtidsbetaling – både grunnlønn og overtidstillegg
- Bonus og provisjon som er vederlag for arbeid
- Skifttillegg, turnustillegg og andre ulempetillegg
- Lønn under sykdom som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene)
Legg spesielt merke til overtid og bonus: mange tror disse faller utenfor, men det stemmer ikke. Er utbetalingen knyttet til arbeidet du utfører, skal den med i grunnlaget. Les mer i artikkelen om feriepenger av bonus og overtid.
Hva holdes utenfor grunnlaget?
Ferieloven § 10 unntar uttrykkelig noen typer utbetalinger. Fellesnevneren er at de ikke er vederlag for arbeidsinnsats:
| Utbetaling | Med i grunnlaget? | Hvorfor |
|---|---|---|
| Fastlønn og timelønn | Ja | Vederlag for arbeid |
| Overtidsbetaling | Ja | Vederlag for arbeid |
| Bonus og provisjon (resultatbasert) | Ja | Vederlag for arbeid |
| Skift- og ulempetillegg | Ja | Vederlag for arbeid |
| Feriepenger utbetalt i opptjeningsåret | Nei | Unntatt i § 10 – hindrer «feriepenger av feriepenger» |
| Andel av nettoutbytte | Nei | Eierinntekt, ikke arbeidsvederlag |
| Fast bilgodtgjørelse o.l. som løper uavhengig av fravær | Nei | Opptjenes uavhengig av arbeidsinnsats |
| Utgiftsdekning (diett, losji, reise) | Nei | Dekker utgifter, ikke arbeid |
Det viktigste unntaket i praksis er feriepengene du fikk utbetalt i fjor: de inngår ikke i grunnlaget for neste års feriepenger. Derfor er feriepengegrunnlaget ditt normalt noe lavere enn brutto årslønn – typisk rundt en månedslønn lavere for deg med fast månedslønn.
Hvor finner du feriepengegrunnlaget ditt?
Du trenger ikke regne ut grunnlaget selv. Arbeidsgiver plikter å holde oversikt, og grunnlaget skal fremgå av lønnsslippen din – ofte som en egen linje kalt «feriepengegrunnlag» eller «grunnlag feriepenger» som oppdateres gjennom året. Etter årsskiftet finner du det endelige tallet i sammenstillingsoppgaven (årsoppgaven) fra arbeidsgiver.
Tips: Sjekk lønnsslippen for desember eller sammenstillingsoppgaven for opptjeningsåret. Gang grunnlaget med satsen din, og sammenlign med det du faktisk får utbetalt i juni. Avvik bør du ta opp med lønnsavdelingen med en gang.
Hva med sykdom, permisjon og NAV-ytelser?
Er du borte fra jobb uten lønn, opptjener du som hovedregel ikke feriepenger – grunnlaget består bare av det som faktisk er utbetalt som arbeidsvederlag. Men det finnes viktige unntak der NAV betaler feriepenger av ytelsene:
- Sykepenger: Arbeidsgiver betaler feriepenger av sykelønnen i arbeidsgiverperioden, og NAV betaler feriepenger av de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Se feriepenger av sykepenger.
- Foreldrepenger: NAV betaler feriepenger av de første 12 ukene (ved 100 prosent dekning) eller 15 ukene (ved 80 prosent).
- Dagpenger: gir ikke ordinære feriepenger, men et eget ferietillegg på 9,5 prosent hvis du mottok dagpenger i mer enn 8 uker i fjor.
Disse ytelsene inngår altså ikke i grunnlaget hos arbeidsgiver, men gir egne feriepengeutbetalinger fra NAV etter folketrygdlovens regler.
Et regneeksempel fra lønnsslippen
Slik henger tallene sammen i praksis: Maria har 500 000 kroner i fast årslønn og fikk i tillegg utbetalt 20 000 kroner i overtid og 15 000 kroner i bonus i 2025. Samme år fikk hun også utbetalt 57 000 kroner i feriepenger opptjent i 2024 og 12 000 kroner i kjøregodtgjørelse.
Feriepengegrunnlaget hennes for 2025 blir da fastlønn + overtid + bonus = 535 000 kroner. Feriepengene fra 2024 og kjøregodtgjørelsen holdes utenfor. Med fem ukers avtalefestet ferie og 12 prosent sats får hun 535 000 × 12 % = 64 200 kroner utbetalt i 2026. Vær også oppmerksom på at trekket i juni gjør at selve juniutbetalingen blir et annet beløp enn de rene feriepengene – det regnestykket har vi forklart i artikkelen om hvorfor feriepengene kommer i juni.
Vanlige feil i feriepengegrunnlaget
De vanligste feilene vi ser, er at bonus eller overtid er glemt i grunnlaget, at feriepenger er «bakt inn» i timelønnen (som er ulovlig), eller at grunnlaget bare omfatter fastlønnen. Har arbeidsgiver brukt feil grunnlag, har du krav på etterbetaling – feriepengekrav foreldes først etter tre år. Fullstendig gjennomgang av selve regnestykket finner du i hovedguiden utregning av feriepenger.
Ofte stilte spørsmål
Er feriepengegrunnlaget det samme som årslønnen?
Nei. Grunnlaget er alt arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret, minus fjorårets feriepenger og utbetalinger som ikke er betaling for arbeid. For månedslønnede ligger grunnlaget derfor typisk rundt en månedslønn under brutto årslønn – men overtid og bonus kan trekke det opp.
Teller overtidsbetaling med i feriepengegrunnlaget?
Ja. Både grunnlønnen for overtidstimene og selve overtidstillegget er vederlag for arbeid og skal med i grunnlaget fullt ut.
Hvorfor er ikke fjorårets feriepenger med i grunnlaget?
Ferieloven § 10 unntar feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret. Uten dette unntaket ville du fått «feriepenger av feriepenger» år etter år. Grunnlaget skal speile arbeidet ditt, ikke tidligere ferieutbetalinger.
Hva gjør jeg hvis grunnlaget på lønnsslippen ser feil ut?
Ta det opp skriftlig med arbeidsgiver eller lønnsavdelingen, og be om en spesifisert oversikt. Får du ikke rettet feilen, kan tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet veilede deg om rettighetene dine. Krav på for lite utbetalte feriepenger foreldes etter tre år.
Inngår naturalytelser som fri bil og telefon i grunnlaget?
Faste godtgjørelser og naturalytelser som løper uavhengig av om du er på jobb, holdes som hovedregel utenfor grunnlaget. Er du i tvil om en konkret ytelse, spør arbeidsgiver hvordan den er behandlet, og sjekk lønnsslippen.
Kilder og videre lesing
- Ferieloven § 10 (Lovdata)
- Folketrygdloven §§ 8-33 og 14-8 (Lovdata)
- Arbeidstilsynet – Feriepenger
- NAV – Feriepenger av sykepenger og foreldrepenger
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Arbeidsgiver beregner de endelige feriepengene.