Ferieloven sikrer alle arbeidstakere minst fire uker og én dag ferie hvert år – og feriepenger som erstatter lønnen mens du har fri. Her får du de viktigste paragrafene forklart på vanlig norsk.
Ferieloven fra 1988 bygger på en enkel idé: alle som jobber, trenger hvile – og ingen skal måtte velge bort ferie fordi de taper penger på det. Derfor gjør loven to ting samtidig. Den gir deg rett til feriefritid, altså selve dagene du har fri. Og den gir deg rett til feriepenger, penger som er spart opp av lønnen din året før og som erstatter lønnen i ferien.
De to rettighetene henger sammen, men er uavhengige av hverandre. Du har rett til feriedagene selv om du ikke har tjent opp feriepenger – og du har rett til feriepengene selv om du skulle slutte i jobben før du rekker å ta ferie. Hvordan det henger sammen, kan du lese mer om i artikkelen om opptjeningsår og ferieår.
Loven er skrevet i paragrafer, men du trenger egentlig bare fire av dem for å forstå kjernen: § 5 (hvor mye ferie), § 7 (når du kan ta ferien), § 10 (hvordan feriepengene beregnes) og § 11 (når pengene skal utbetales). Vi tar dem én for én.
Ferieloven på ett minutt
- § 5 – lengden
- 25 virkedager ferie = 4 uker + 1 dag. Fra året du fyller 60: én uke ekstra.
- § 7 – tiden
- Du kan kreve 3 uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni–30. september.
- § 10 – beregningen
- Feriepenger = minst 10,2 % av det du tjente året før.
- § 11 – utbetalingen
- Feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien.
§ 5: Hvor mye ferie har du krav på?
Ferieloven gir deg 25 virkedager ferie hvert ferieår. Her er det lett å gå i en felle: loven regner nemlig ikke i vanlige arbeidsdager, men i virkedager – alle dager unntatt søndager og lovfestede helligdager. Lørdag teller altså som virkedag, selv om de færreste jobber da. En vanlig uke har dermed seks virkedager, og 25 virkedager blir fire uker og én dag.
Fra og med ferieåret du fyller 60, får du en ekstra ferieuke – til sammen 31 virkedager. Den ekstra uken følges av et eget tillegg i feriepengene, som du kan lese om i artikkelen om ekstra feriepenger etter fylte 60.
Merk at mange i praksis har fem uker ferie. Den femte uken står ikke i ferieloven – den er avtalt gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale. Forskjellen mellom lovfestet og avtalefestet ferie er forklart i Fire uker eller fem?.
Begynner du i ny jobb senest 30. september, har du rett til full feriefritid samme år. Starter du senere på høsten, har du rett til seks virkedager ferie. Men husk: retten til fri er ikke det samme som retten til penger – har du ikke opptjening fra året før, kan det bli ferie uten feriepenger.
§ 7: Når kan du kreve å ta ferien?
Det er arbeidsgiver som til slutt fastsetter når ferien skal avvikles, men loven setter tydelige rammer. Du kan kreve at hovedferien på 18 virkedager – altså tre uker – gis sammenhengende i hovedferieperioden 1. juni til 30. september. Sommerferien er med andre ord en rettighet, ikke et gode arbeidsgiver kan dele ut etter eget ønske.
Restferien på 7 virkedager kan du kreve å få samlet, men den kan legges utenfor sommersesongen. Før ferien fastsettes skal arbeidsgiver drøfte tidspunktet med deg, og du kan kreve å få beskjed om feriefastsettingen senest to måneder før ferien starter, så sant det er mulig.
Klarer dere ikke å avvikle all ferien innen året er omme, finnes det regler om å flytte dager til neste år – se artikkelen om overføring av ferie.
§ 10: Slik beregnes feriepengene
Feriepengene er ikke en fast sum, men en prosent av det du tjente i opptjeningsåret – kalenderåret før ferien. Loven kaller dette feriepengegrunnlaget: alt arbeidsvederlag du fikk utbetalt, som fast lønn, overtid, bonus og provisjon. Utgiftsdekning som diett og bilgodtgjørelse er ikke med, og heller ikke feriepengene du fikk utbetalt samme år.
Satsen etter loven er 10,2 prosent. Har du avtalefestet fem ukers ferie, er satsen normalt 12 prosent, og fra året du fyller 60 kommer 2,3 prosentpoeng på toppen. Alle satsene er samlet i oversikten over prosentsatsene.
Godt å vite: Feriepengegrunnlaget skal stå på lønnsslippen din. Du kan altså når som helst kontrollere hva arbeidsgiver har notert – og regne ut omtrent hva du får til sommeren.
§ 11: Når skal feriepengene utbetales?
Lovens hovedregel er at feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Du kan også kreve pengene senest én uke før ferien begynner. Deler du opp ferien, skal feriepengene i utgangspunktet deles tilsvarende.
I praksis gjør de fleste arbeidsgivere det enklere: alle feriepengene utbetales i juni, samtidig som det trekkes lønn for hele årets ferie. Denne «feriepengemåneden» er praksis og avtale – ikke lovens ordning. Les hvordan det fungerer i artikkelen om når feriepengene utbetales.
Slutter du i jobben, skal alle opptjente feriepenger gjøres opp i sluttoppgjøret – både resten fra i fjor og det du har tjent opp i år. Og en viktig regel til slutt: feriepenger kan ikke avtales «bakt inn» i den løpende lønnen. En slik avtale er ulovlig, og du kan kreve feriepengene etterbetalt.
Hva bestemmer ferieloven ikke?
Like nyttig som å vite hva loven sier, er å vite hva den ikke sier. Ferieloven gir deg ikke fem ukers ferie – det er tariffavtaler og arbeidsavtaler som gjør det. Den sier ikke at feriepengene skal komme i juni – det er praksis. Og den bestemmer ikke hvilke dager du skal ha fri – det avgjør arbeidsgiver innenfor lovens rammer, etter drøfting med deg.
Loven er derimot ufravikelig til din fordel: arbeidsgiver kan ikke avtale dårligere vilkår enn loven gir, bare bedre. En avtale om kortere ferie eller lavere feriepengesats enn lovens minimum er derfor ugyldig.
Blir ferieloven endret?
Nei – per juli 2026 er det ingen vedtatte endringer i ferieloven. Bakgrunnen for spørsmålet er at EFTAs overvåkingsorgan ESA har ment at norske regler ikke fullt ut sikrer betalt ferie det første arbeidsåret, slik EUs arbeidstidsdirektiv krever. Arbeids- og inkluderingsdepartementet utredet mulige lovendringer fra 2023, men konkluderte med å ikke endre loven nå. Reglene i denne artikkelen beskriver altså gjeldende rett, og systemet med opptjeningsår året før ferieåret består.
Ofte stilte spørsmål
Hvem gjelder ferieloven for?
Ferieloven gjelder alle arbeidstakere – fast ansatte, midlertidig ansatte, vikarer og deltidsansatte. Selvstendig næringsdrivende og frilansere er ikke omfattet, siden de ikke er ansatt hos noen arbeidsgiver.
Kan jeg kreve å få ferien utbetalt i penger i stedet?
Nei. Den lovfestede ferien skal avvikles som fritid, og det er ikke lov å avtale at den i stedet betales ut. Unntaket er når arbeidsforholdet opphører – da utbetales alle opptjente feriepenger i sluttoppgjøret.
Hvor mange feriedager har jeg etter loven?
25 virkedager, som tilsvarer fire uker og én dag når vi regner seks virkedager per uke. Fra ferieåret du fyller 60 har du 31 virkedager – altså en ekstra uke.
Hva er forskjellen på ferie og feriepenger?
Ferie er fritiden, feriepenger er pengene. Retten til fritid gjelder alle fra første år, mens feriepengene må tjenes opp kalenderåret før. Uten opptjening har du fortsatt rett til fri – men uten penger.
Hvor finner jeg selve lovteksten?
Ferieloven (lov 29. april 1988 nr. 21) ligger gratis tilgjengelig på Lovdata. Der finner du alle paragrafene i full tekst, inkludert reglene om sykdom i ferien og erstatning.
Kilder og videre lesing
- Ferieloven §§ 5, 7, 10 og 11 (Lovdata)
- Arbeidstilsynet – Ferie
- Regjeringen.no – utredning om ferieloven og ESA-saken
Sist oppdatert juli 2026. Innholdet er generell informasjon, ikke individuell rådgivning. Har du en konkret tvist om ferie, kontakt tillitsvalgt eller Arbeidstilsynet.