Arbeidsgivers feriepengeplikter – opptjening, avsetning og utbetaling

Av Feriepenger.org-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Som arbeidsgiver har du tre hovedplikter for feriepengene: beregne dem riktig av alt arbeidsvederlag, sette dem av i regnskapet etter hvert som de opptjenes, og utbetale dem til rett tid – uten skattetrekk når loven sier det.

Feriepenger er ikke en ekstra gode du velger å gi – de er lønn de ansatte har krav på etter ferieloven, opptjent året før ferien avvikles. For deg som arbeidsgiver betyr det at hver lønnskjøring i år bygger opp en gjeld som forfaller neste år. Håndterer du den løpende, blir junioppgjøret en ren formalitet. Ignorerer du den, venter en ubehagelig likviditetssmell.

Kostnaden er heller ikke bare selve satsen. Oppå feriepengene kommer arbeidsgiveravgift – 14,1 prosent i sone 1 – som også skal kostnadsføres når feriepengene opptjenes. En ansatt med 12 prosent feriepengesats koster deg altså i praksis nesten 13,7 prosent av lønnen i feriepenger og tilhørende avgift.

Denne artikkelen gir deg oversikten over pliktene. Detaljene finner du i egne artikler om avsetning i regnskapet og junikjøringen i praksis.

Hvilket grunnlag skal feriepengene beregnes av?

Feriepengene beregnes av feriepengegrunnlaget – alt arbeidsvederlag du har utbetalt i opptjeningsåret. Med i grunnlaget hører fastlønn, timelønn, overtidsbetaling, skift- og ulempetillegg, samt bonus og provisjon som er vederlag for arbeid. Også lønn du betaler under sykdom i arbeidsgiverperioden inngår.

Utenfor grunnlaget faller feriepenger som ble utbetalt i opptjeningsåret, utgiftsdekning som diett og losji, fast godtgjørelse som opptjenes uavhengig av fravær (typisk bilgodtgjørelse), og andel av nettoutbytte. Grunnlaget skal fremgå av lønnsslippen og av sammenstillingsoppgaven – de ansatte skal kunne kontrollere det selv.

Hvilken sats gjelder for dine ansatte?

Satsen avhenger av ferielengden og alderen til den ansatte:

Husk to detaljer som ofte glipper: Den forhøyede satsen og den ekstra ferieuken gjelder fra og med ferieåret den ansatte fyller 60, og over 60-tillegget på 2,3 prosentpoeng beregnes bare av feriepengegrunnlag opptil 6 G (819 294 kroner i 2026). Grunnsatsen beregnes derimot av hele grunnlaget uten tak. Se også oversikten over prosentsatsene.

Hva krever regnskapet av deg?

Feriepengene kostnadsføres etter hvert som de opptjenes, og den påløpte forpliktelsen står som gjeld i balansen frem til utbetaling. Arbeidsgiveravgiften av avsetningen kostnadsføres samtidig. Slik viser regnskapet den reelle lønnskostnaden måned for måned – og du unngår at juni «spiser» hele resultatet.

Når og hvordan skal feriepengene utbetales?

Lovens hovedregel er utbetaling siste vanlige lønningsdag før ferien. Den dominerende praksisen for månedslønnede er likevel å utbetale alle feriepengene i juni, samtidig som det trekkes lønn for all ferien det året. Ved fem ukers ferie brukes gjerne formelen månedslønn × 30/26 for ferietrekket.

Slutter en ansatt, skal alle opptjente feriepenger – både fjorårets rest og årets opptjening – utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Se artikkelen om sluttoppgjør for detaljene.

Skattetrekket følger en enkel hovedregel: feriepenger opptjent i fjor utbetales trekkfritt i ferieåret, mens feriepenger som utbetales i opptjeningsåret – typisk i sluttoppgjør – er trekkpliktige. I a-meldingen innrapporteres feriepenger med egen inntektsbeskrivelse.

Hva med sykdom, permisjon og NAV-refusjon?

Fravær kompliserer grunnlaget, og her deler du ansvaret med NAV. Du som arbeidsgiver betaler feriepenger av sykepengene du selv dekker i arbeidsgiverperioden – de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Deretter overtar NAV, som betaler feriepenger av de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret, med 10,2 prosent.

Ved foreldrepermisjon betaler NAV feriepenger av de første 12 ukene ved 100 prosent dekning, eller 15 ukene ved 80 prosent. Forskutterer du lønn i permisjonen og krever refusjon fra NAV, går feriepengene fra NAV til virksomheten – du betaler jo den ansatte full lønn med tilhørende feriepengeopptjening. Hold oversikt over hvem som skylder hva, slik at den ansatte verken taper feriepenger eller får dobbelt.

Dette er ikke lov

To feil går igjen hos små arbeidsgivere, og begge kan bli dyre:

«Feriepenger inkludert i lønnen». Det er ulovlig å avtale at feriepengene er bakt inn i time- eller månedslønnen. Slike avtaler er ugyldige, og den ansatte kan kreve feriepengene etterbetalt i tillegg til lønnen som allerede er utbetalt – selv om avtalen så ryddig ut på papiret.

Å skyve på utbetalingen. Feriepengekravet er den ansattes penger, ikke en kassekreditt. Betaler du ikke, kan kravet drives inn med purring, påkrav og i siste instans forliksklage eller konkursbegjæring – les hva den ansatte kan gjøre ved manglende utbetaling av feriepenger. Kravet foreldes først etter tre år.

Årshjulet for feriepenger

• Hver måned: Beregn feriepenger av alt arbeidsvederlag, avsett i balansen sammen med arbeidsgiveravgift av avsetningen.
• Januar: Kontroller fjorårets feriepengegrunnlag per ansatt; grunnlaget skal med i sammenstillingsoppgaven.
• Før junikjøringen: Sjekk satser (10,2/12/12,5/14,3), 6 G-taket for over 60-tillegget og ferietrekk-formelen.
• Juni: Utbetal feriepenger trekkfritt, trekk lønn for ferien, rapporter riktig i a-meldingen.
• Ved fratreden: Utbetal alle opptjente feriepenger i sluttoppgjøret – husk trekkplikten for årets opptjening.
• Løpende: Aldri avtal feriepenger «inkludert i lønnen».

Ofte stilte spørsmål

Kan vi utbetale feriepengene løpende hver måned i stedet?

Nei. Feriepenger skal utbetales når ferien avvikles – i praksis samlet i juni for månedslønnede – eller ved fratreden. Løpende utbetaling sammen med lønnen regnes som ulovlig «feriepenger bakt inn i lønnen» og gir risiko for etterbetalingskrav.

Må vi betale feriepenger til en som har jobbet hos oss i bare to måneder?

Ja. Feriepenger opptjenes fra første krone, uavhengig av hvor kort arbeidsforholdet var. Ved fratreden utbetales de opptjente feriepengene i sluttoppgjøret.

Hvilken sats skal vi bruke for ansatte uten tariffavtale?

Lovens sats er 10,2 prosent, som forutsetter fire uker og én dag ferie. Har virksomheten avtalt fem ukers ferie – i tariffavtale eller individuell avtale – er satsen normalt 12 prosent. Sjekk hva arbeidsavtalene faktisk sier.

Skal det beregnes arbeidsgiveravgift av feriepengene?

Ja. Feriepengene inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, med sonens sats – 14,1 prosent i sone 1. Avgiften kostnadsføres samtidig med at feriepengene avsettes i regnskapet.

Har vikarer, ekstrahjelper og sommervikarer krav på feriepenger?

Ja. Alle arbeidstakere opptjener feriepenger av arbeidsvederlaget sitt, uavhengig av stillingsprosent og varighet. For korte engasjementer utbetales feriepengene normalt i sluttoppgjøret når arbeidsforholdet avsluttes.