Avsetning av feriepenger i regnskapet

Av Feriepenger.org-redaksjonen · Oppdatert juli 2026

Feriepengene er en kostnad i det året de opptjenes – ikke i det året de utbetales. Derfor skal de avsettes løpende i regnskapet som en feriepengeforpliktelse, sammen med arbeidsgiveravgiften av avsetningen.

Tenk på det slik: hver gang du kjører lønn, pådrar virksomheten seg samtidig en ny bit av neste års feriepengeutbetaling. De ansatte har tjent opp pengene nå, selv om de først får dem utbetalt til neste år. God regnskapsskikk krever at kostnaden føres når den oppstår – og at gjelden til de ansatte synes i balansen frem til den er betalt.

Gevinsten er et regnskap som forteller sannheten hele året. Uten avsetning ser elleve av årets måneder kunstig billige ut, mens juni ser katastrofal ut når feriepengene til hele staben utbetales på én gang. Med avsetning er junikjøringen nesten kostnadsnøytral: du betaler bare ut en gjeld som allerede er kostnadsført.

Denne artikkelen viser hvordan avsetningen bygges opp, hva som skjer ved utbetaling, og hvilke feil som går igjen. Den store oversikten over alle pliktene dine finner du i artikkelen om arbeidsgivers feriepengeplikter.

Hva er feriepengeforpliktelsen?

Feriepengeforpliktelsen er den samlede gjelden virksomheten har til de ansatte i opptjente, ikke utbetalte feriepenger. Den føres som kortsiktig gjeld i balansen, gjerne på kontoen «skyldige feriepenger», og vokser måned for måned gjennom opptjeningsåret.

Forpliktelsen beregnes av det løpende feriepengegrunnlaget – alt arbeidsvederlag som gir rett til feriepenger – multiplisert med satsen som gjelder for hver ansatt: 10,2 prosent ved lovfestet ferie, 12 prosent ved avtalefestet fem ukers ferie, og 2,3 prosentpoeng ekstra (av grunnlag opptil 6 G) for ansatte over 60. Se prosentsatsene for detaljene.

Hvordan bygges avsetningen opp gjennom året?

Ved hver lønnskjøring gjøres to føringer i tillegg til selve lønnen:

1. Feriepenger: kostnadsføres som lønnskostnad i resultatet, med motpost skyldige feriepenger i balansen.
2. Arbeidsgiveravgift av avsetningen: kostnadsføres samtidig, med motpost påløpt arbeidsgiveravgift. Feriepengene inngår nemlig i grunnlaget for arbeidsgiveravgift – 14,1 prosent i sone 1.

Et eksempel: En bedrift i sone 1 har ansatte med fem ukers ferie (12 prosent) og et feriepengegrunnlag på 500 000 kroner i måneden. Slik vokser forpliktelsen:

Ved årsslutt står det altså 720 000 kroner i skyldige feriepenger pluss 101 520 kroner i påløpt arbeidsgiveravgift i balansen – penger som skal ut neste sommer, men som allerede er kostnadsført i riktig år.

Hva skjer med avsetningen i juni?

Når fjorårets feriepenger utbetales i junikjøringen, føres utbetalingen mot den avsatte forpliktelsen – ikke som ny kostnad. Skyldige feriepenger fra i fjor nulles ut, og den påløpte arbeidsgiveravgiften går over til betalbar avgift i terminen feriepengene utbetales.

Samtidig fortsetter årets egen avsetning som før: juni er både måneden fjorårets forpliktelse gjøres opp og en vanlig opptjeningsmåned for neste års feriepenger. Ved månedsslutt består balanseposten derfor av årets påløpte opptjening – januar til juni – mens fjorårets er borte.

Hvilke feil går igjen?

Arbeidsgiveravgiften glemmes. Mange avsetter feriepengene, men ikke avgiften av dem. Da er forpliktelsen undervurdert med over 14 prosent i sone 1, og kostnaden havner i feil år.

Feil sats på deler av staben. Blandet arbeidsstokk gir blandede satser: noen har bare lovfestet ferie (10,2 prosent), de fleste med tariff har 12 prosent, og ansatte over 60 skal ha tillegget på 2,3 prosentpoeng – men bare av grunnlag opptil 6 G (819 294 kroner i 2026). Lønnssystemet må settes opp per ansatt.

Variable tillegg faller utenfor. Overtid, skifttillegg, bonus og provisjon som er vederlag for arbeid, skal med i grunnlaget. Baseres avsetningen bare på fastlønnen, bygges forpliktelsen opp for lavt – les mer om feriepenger av bonus og overtid.

Sluttoppgjør føres feil. Slutter en ansatt, utbetales alle opptjente feriepenger i sluttoppgjøret. Utbetalingen skal føres mot forpliktelsen, og husk at feriepenger utbetalt i opptjeningsåret er trekkpliktige.

Avsetningen i budsjett og likviditetsplan

Avsetningen er en regnskapsføring, ikke en bankoverføring – men den bør styre likviditetsplanleggingen din. Pengene som står som skyldige feriepenger ved årsskiftet, skal faktisk ut av kontoen neste sommer, i tillegg til ordinær junilønn for de som ikke trekkes fullt, og arbeidsgiveravgiften som forfaller i terminen etter utbetalingen. For en liten virksomhet er dette gjerne årets største enkeltutbetaling.

Det er ikke noe lovkrav om egen bankkonto for feriepengemidler – i motsetning til skattetrekk, som skal stå på separat skattetrekkskonto. Mange mindre virksomheter velger likevel å overføre feriepengeavsetningen til en egen sparekonto hver måned. Det gir renteinntekter, disiplin og en garanti for at junikjøringen aldri blir et likviditetssjokk. Budsjettmessig er tommelfingerregelen enkel: legg satsen pluss arbeidsgiveravgift på toppen av hver budsjettert lønnskrone, så er feriepengene aldri en overraskelse.

Ofte stilte spørsmål

Skal feriepengene kostnadsføres i opptjeningsåret eller utbetalingsåret?

I opptjeningsåret. Kostnaden hører hjemme i året arbeidet ble utført, mens utbetalingen året etter bare er et oppgjør av gjelden som står i balansen.

Hvor i balansen står feriepengeforpliktelsen?

Som kortsiktig gjeld, typisk under skyldige offentlige avgifter og annen kortsiktig gjeld – vanligvis på egne kontoer for skyldige feriepenger og påløpt arbeidsgiveravgift.

Skal det avsettes arbeidsgiveravgift av feriepengeavsetningen?

Ja. Feriepenger inngår i avgiftsgrunnlaget, og avgiften av avsetningen skal kostnadsføres samtidig med feriepengene – 14,1 prosent i sone 1, ellers etter sonen virksomheten tilhører.

Hvordan beregner jeg avsetningen for ansatte over 60?

Bruk ordinær sats på hele grunnlaget, og legg til 2,3 prosentpoeng av grunnlaget opptil 6 G. Tillegget gjelder fra og med ferieåret den ansatte fyller 60.

Hva skjer med avsetningen når en ansatt slutter?

Da utbetales alle opptjente feriepenger i sluttoppgjøret, og både den ansattes andel av skyldige feriepenger og den tilhørende påløpte arbeidsgiveravgiften føres ut av balansen. Etter oppgjøret skal det ikke stå igjen noen forpliktelse knyttet til den som har sluttet.