Feriebudsjett: få feriepengene til å strekke til

Av Feriepenger.org-redaksjonen · Oppdatert august 2026

Et feriebudsjett trenger ikke være mer avansert enn fem tall på en lapp: reise, bolig, mat, opplevelser og buffer. Poenget er at summen ikke overstiger feriepengene – da kommer du hjem fra ferie uten regning i posten.

Ferier sprekker sjelden på de store postene. Flybillettene og hotellet vet du prisen på før du drar. Det er alt det andre – restaurantbesøkene, bagasjegebyret, «bare denne ene» aktiviteten – som til sammen gjør at kortregningen i august blir en kald dusj. Et budsjett løser akkurat det problemet: det gjør de små beslutningene i ferien enkle, fordi rammene er satt på forhånd.

Utgangspunktet er feriepengene. De er lønnen din i ferieukene, og de er kjent på forhånd – du kan regne ut beløpet lenge før junikjøringen. Dermed kan hele ferien planlegges rundt et konkret tall i stedet for en følelse av at «det ordner seg».

Her får du en enkel metode i fire steg, en eksempeltabell du kan kopiere, og de gebyrfellene som oftest stikker hull på budsjettet.

Steg 1: Finn rammen din

Start med å finne ut hvor mye du faktisk får utbetalt. Feriepengene utgjør 10,2 prosent av fjorårets feriepengegrunnlag – 12 prosent med avtalefestet femte ferieuke – og grunnlaget står på lønnsslippen. Bruk feriepengekalkulatoren til å regne ut beløpet, eller les hvordan regnestykket fungerer i artikkelen om hvor mye feriepenger du får.

Så det viktige: hele utbetalingen er ikke feriebudsjett. Juniutbetalingen skal også dekke vanlige utgifter i ukene uten lønn – husleie, strøm, forsikringer og mat hjemme løper som før. Trekk fra faste utgifter for feriemåneden først, og sett gjerne av litt til hverdagene etter ferien. Det som blir igjen, er ferierammen. Hvorfor feriepengene ikke er «ekstra penger», er grundig forklart i artikkelen om smart bruk av feriepengene.

Steg 2: Fordel rammen på de store postene

Fire poster dekker det meste av en ferie: transport, overnatting, mat og aktiviteter. Legg til en buffer på 10–15 prosent, så har du et komplett budsjett. Slik kan det se ut for en familie på fire med en ramme på 40 000 kroner – tallene er et eksempel, ikke en fasit:

Fordelingen justerer du etter ferietypen: på bilferie i Norge kryper matposten opp og transportposten ned, mens en pakketur flytter nesten alt til reise og overnatting. Selve metoden – å sette tak per post og følge opp underveis – er den samme som for et vanlig månedsbudsjett. En god innføring i teknikken finner du i Økonomihjelpens guide til å lage husholdningsbudsjett.

Steg 3: Velg reisemål etter prisnivå

Den enkeltbeslutningen som påvirker budsjettet mest, er ikke hvor mye du bruker – men hvor du bruker det. Prisnivået varierer enormt fra land til land: middagen som koster 400 kroner per person i Norge, kan koste en tredjedel i deler av Sør- og Øst-Europa. Samme ramme kan altså gi én uke ett sted og to uker et annet.

Sjekk derfor prisnivået før du bestemmer deg, ikke etter. Et nyttig verktøy er reisemålsvelgeren hos Prisnivå.com, der du kan sammenligne reisemål etter hva ting faktisk koster på bakken. Husk at et billig fly til et dyrt land fort blir dyrere totalt enn et dyrere fly til et billig land – det er ukene på stedet, ikke billetten, som dominerer regnskapet.

Steg 4: Tett gebyrhullene og hold buffer

Skjulte kostnader er feriebudsjettets verste fiende, fordi de ikke står i noen prisliste når du planlegger. De vanligste:

• Bagasjegebyrer: lavprisbilletter inkluderer ofte bare en liten veske. Innsjekket koffert kjøpt på flyplassen koster gjerne flere ganger så mye som ved bestilling. Sjekk målene og reglene for ditt flyselskap i Koffertguidens oversikt over bagasjeregler før du pakker.
• Valutapåslag: velg alltid lokal valuta når kortterminalen spør – «betal i NOK» gir som regel dårligere kurs.
• Leiebilens tillegg: forsikring på disken, drivstoffregler og «ung sjåfør»-gebyr kan doble prisen fra bestillingen.
• Turistskatt og resortavgift: betales ofte på stedet og står med liten skrift i bekreftelsen.
• Roaming utenfor EU/EØS: sjekk mobilabonnementet før avreise.

Og så bufferen: 10–15 prosent av rammen skal stå urørt til det uforutsette – den forsinkede hjemreisen, apotekbesøket, den ødelagte kofferten. Kommer du hjem med bufferen intakt, har du fått en flying start på neste års feriesparing. Det som aldri skal være bufferen, er kredittkortet: en ferie finansiert med dyr kreditt koster fort langt mer enn prislappen, og gjør neste sommer trangere.

Underveis: slik holder du budsjettet

Et budsjett virker bare hvis du ser på det. To enkle triks holder det levende: gi hver post sitt tall på mobilen – et notat eller en budsjettapp holder – og ta en to-minutters status hver kveld. Ligger matposten an til å sprekke, vet du det på dag tre og kan bytte én restaurantmiddag mot piknik, i stedet for å oppdage sprekken på kontoutskriften i august.

Reiser dere flere, gjør budsjettet felles. Uenighet om pengebruk er en klassisk feriekrangel, og en ramme alle kjenner, tar brodden av den – også for barna, som gjerne kan få en egen liten «opplevelsespott» å disponere.

Ofte stilte spørsmål

Hvor stor bør bufferen i feriebudsjettet være?

10–15 prosent av totalrammen er en god tommelfingerregel for de fleste ferier. Reiser du langt, til steder med dyrt helsevesen eller med leiebil, kan det være klokt å legge deg i øvre sjikt – og uansett ha reiseforsikringen i orden.

Hva gjør jeg hvis feriepengene ikke strekker til ferien vi ønsker oss?

Juster en av tre spaker: reisemålet (billigere prisnivå gir mye mer ferie per krone), lengden (én uke i stedet for to) eller tidspunktet (utenom fellesferien er både fly og overnatting billigere). Å låne til ferie anbefales ikke – da betaler du for årets ferie langt inn i neste år.

Når bør jeg begynne å planlegge feriebudsjettet?

Gjerne på nyåret. Feriepengegrunnlaget for i fjor er da klart, så rammen kan regnes ut med kalkulatoren – og tidlig bestilling av reise og overnatting er ofte billigere enn å vente til juni. Sjekk også når feriepengene utbetales hos din arbeidsgiver, så bestillingene ikke forfaller før pengene kommer.

Bør vi bruke kontanter eller kort for å holde budsjettet?

Det viktigste er oversikt, ikke betalingsmiddel. Noen har god erfaring med en egen feriekonto med fast beløp – er kontoen tom, er potten brukt. Kort gir bedre sikkerhet og oversikt enn store kontantbeløp; velg bare lokal valuta ved betaling.

Skal jeg budsjettere med brutto eller netto feriepenger?

Med det du faktisk får utbetalt – og etter at feriemånedens faste utgifter er dekket. Feriepengene er trekkfrie i ferieåret, så utbetalingen er «brutto», men skatten tas igjen i resten av årets lønninger. Rammen bør derfor alltid settes med litt margin.