Feriepenger er en viktig rettighet for arbeidstakere i Norge, og ferieloven regulerer hvordan disse pengene beregnes. Men hva skjer når arbeidsinntekten inkluderer mer enn bare fast lønn? Mange lurer på om bonuser, overtidsbetaling, diettgodtgjørelse og kjøregodtgjørelse skal tas med i feriepengegrunnlaget. Denne artikkelen går gjennom hva loven sier og hvordan ulike typer godtgjørelser behandles i Norge.

Hva er feriepengegrunnlaget?

Feriepengegrunnlaget er summen av all arbeidsinntekt i opptjeningsåret, som er året før ferien tas. Ifølge ferieloven beregnes feriepenger som en prosentandel av dette grunnlaget – vanligvis 10,2 % for arbeidstakere med fire ukers ferie, eller 12,5 % for de over 60 år. For arbeidstakere med tariffavtale som gir fem ukers ferie, er satsen 12 % eller 14,3 % for de over 60 år.

Grunnlaget inkluderer lønn og andre ytelser som er direkte knyttet til arbeidstakerens personlige arbeidsinnsats. Men ikke alle typer inntekt eller godtgjørelse regnes med. La oss se nærmere på de ulike kategoriene.

Inngår overtidsbetaling i feriepengegrunnlaget?

Overtidsbetaling er ofte en betydelig del av inntekten for mange arbeidstakere, spesielt i yrker med høyt arbeidspress eller sesongvariasjoner. Overtidsbetaling skal inkluderes i feriepengegrunnlaget, så lenge det dreier seg om vanlig overtidsgodtgjørelse for timer utover normal arbeidstid.

Det betyr at både den ordinære lønnen for overtidsarbeidet og det ekstra overtidsgodtgjørelsen (for eksempel 50 % eller 100 % tillegg) regnes med. Dette sikrer at arbeidstakere som jobber ekstra timer får feriepenger som står i forhold til deres totale arbeidsinntekt.

Hva med bonuser?

Bonuser kan være litt mer komplisert. Bonuser som er direkte knyttet til arbeidstakerens personlige innsats, som for eksempel salgsbonuser eller prestasjonsbaserte bonuser, skal inkluderes i feriepengegrunnlaget. Dette gjelder bonuser som utbetales regelmessig, for eksempel månedlig eller kvartalsvis, basert på oppnådde resultater.

Men bonuser som ikke er knyttet til personlig innsats, som generelle firmabonuser eller julebonuser som gis til alle ansatte uavhengig av prestasjoner, regnes ikke med i feriepengegrunnlaget. Dette skillet kan være uklart, så det kan være lurt å sjekke med arbeidsgiver hvordan bonusen defineres.

Diettgodtgjørelse og feriepenger

Diettgodtgjørelse, som ofte utbetales til ansatte som reiser i jobben, er ment å dekke merkostnader ved å være borte fra hjemmet, som mat og overnatting. Diettgodtgjørelse skal ikke inkluderes i feriepengegrunnlaget, da det ikke regnes som lønn eller godtgjørelse for arbeid.

Dersom diettgodtgjørelsen overstiger de skattefrie satsene fastsatt av Skatteetaten, kan den overskytende delen bli betraktet som skattepliktig inntekt. Likevel regnes heller ikke denne delen som en del av feriepengegrunnlaget, da den fortsatt er en refusjon av kostnader og ikke lønn.

Kjøregodtgjørelse i feriepengegrunnlaget

Kjøregodtgjørelse, som utbetales for bruk av egen bil i jobbsammenheng, behandles på samme måte som diettgodtgjørelse. Denne godtgjørelsen er ment å dekke kostnader som drivstoff, slitasje og vedlikehold, og regnes derfor ikke som arbeidsinntekt. Dermed inngår ikke kjøregodtgjørelse i feriepengegrunnlaget, uavhengig av om beløpet er skattefritt eller skattepliktig.

Hvis arbeidsgiver betaler en fast bilgodtgjørelse som ikke er direkte knyttet til faktiske reisekostnader, kan dette i noen tilfeller regnes som lønn. I så fall kan det inkluderes i feriepengegrunnlaget, men dette er unntaket snarere enn regelen.

Andre typer godtgjørelser

Det finnes flere typer godtgjørelser som kan dukke opp i arbeidsforhold, som for eksempel skift- eller turnustillegg, helligdagstillegg eller godtgjørelse for bruk av eget verktøy. Disse regnes som en del av feriepengegrunnlaget hvis de er direkte knyttet til arbeidstakerens arbeidsinnsats. For eksempel vil skifttillegg som utbetales for arbeid på kvelder eller netter inkluderes, mens en generell kompensasjon for ulemper ikke nødvendigvis gjør det.

Akkordlønn, som er vanlig i enkelte bransjer som bygg og anlegg, inngår også i feriepengegrunnlaget, da det er direkte knyttet til utført arbeid. Provisjon, for eksempel for selgere, regnes også med, så lenge den er basert på individuell innsats.

Feriepenger ved sykefravær og permisjon

Hvis en arbeidstaker har vært sykmeldt, kan det påvirke feriepengegrunnlaget. Feriepenger opptjenes på sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene). For sykepenger utbetalt av NAV, opptjenes feriepenger for opptil 48 dager i året, med en sats på 10,2 % eller 12,5 % for de over 60 år.

Ved permisjon, som foreldrepermisjon, opptjenes feriepenger på stønader fra NAV for opptil 12 måneder, men bonuser eller overtidsbetaling som ikke utbetales under permisjonen, vil naturligvis ikke bidra til feriepengegrunnlaget.

Hvordan beregnes feriepengene?

For å beregne feriepengene, summeres all inntekt som inngår i feriepengegrunnlaget fra opptjeningsåret. Deretter multipliseres summen med den aktuelle prosentsatsen (10,2 %, 12 %, 12,5 % eller 14,3 %). For eksempel, hvis en arbeidstaker har tjent 500 000 kroner i lønn, inkludert 50 000 kroner i overtidsbetaling og 20 000 kroner i prestasjonsbonus, vil hele beløpet på 570 000 kroner danne grunnlaget for feriepenger, forutsatt at bonusen er knyttet til personlig innsats.

Skatt på feriepenger

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men de utbetales vanligvis uten skattetrekk, da skatten fordeles over årets øvrige lønnsutbetalinger. For arbeidstakere over 60 år skal det trekkes skatt av det ekstra tillegget på 2,3 % som dekker den ekstra ferieuken. Overtidsbetaling og bonuser som inngår i feriepengegrunnlaget, følger samme skatteregler som ordinær lønn.

Når utbetales feriepengene?

Ifølge ferieloven skal feriepengene utbetales senest én uke før ferien starter, eller på siste vanlige lønningsdag før ferien. I praksis utbetaler mange arbeidsgivere feriepengene i juni, uavhengig av når ferien tas. Dette inkluderer feriepenger basert på overtidsbetaling og kvalifiserte bonuser, men ikke diett- eller kjøregodtgjørelse.

Hva sier tariffavtalene?

Tariffavtaler kan gi arbeidstakere bedre vilkår enn ferieloven. For eksempel kan noen tariffavtaler inkludere visse typer godtgjørelser i feriepengegrunnlaget som ellers ikke ville vært med, eller gi høyere prosentsatser. I offentlig sektor eller i bedrifter tilknyttet LO/NHO er det vanlig med fem ukers ferie, og dermed en feriepengesats på 12 % (eller 14,3 % for de over 60 år).

Noen tariffavtaler kan også spesifisere at bonuser eller andre tillegg skal regnes som en del av feriepengegrunnlaget, selv om de ikke er direkte knyttet til personlig innsats. Dette varierer mellom sektorer og arbeidsgivere, så det er lurt å sjekke den aktuelle avtalen.

Hva skjer ved jobbskifte?

Hvis en arbeidstaker bytter jobb, skal alle opptjente feriepenger utbetales ved siste lønningsdag hos den gamle arbeidsgiveren. Dette inkluderer feriepenger basert på overtidsbetaling og kvalifiserte bonuser opptjent i opptjeningsåret. Den nye arbeidsgiveren starter opptjening av feriepenger fra ansettelsesdatoen, og eventuelle bonuser eller overtidsbetaling hos den nye arbeidsgiveren vil inngå i neste års feriepengegrunnlag.

Hva om feriepengene er feil?

Det er viktig å kontrollere lønnsslippen og feriepengeoppgjøret for å sikre at alt er korrekt. Hvis overtidsbetaling eller bonuser som skal være med i feriepengegrunnlaget er utelatt, bør du ta kontakt med arbeidsgiver eller en tillitsvalgt. Hvis feilen ikke rettes, kan det være aktuelt å kontakte Arbeidstilsynet eller vurdere rettslige skritt.

Praktiske tips for arbeidstakere

For å få full oversikt over feriepengegrunnlaget, bør arbeidstakere be om en spesifisert oversikt fra arbeidsgiver. Dette bør vise hvilke inntekter som er inkludert, som overtidsbetaling og bonuser, og hvilke som er holdt utenfor, som diett- og kjøregodtgjørelse. Hvis du er omfattet av en tariffavtale, kan tillitsvalgte hjelpe deg med å forstå hvilke rettigheter du har.

Det kan også være nyttig å holde oversikt over egne overtids-timer og bonuser gjennom året, slik at du kan sammenligne med arbeidsgivers beregninger. På den måten sikrer du at feriepengene dine blir riktig beregnet, og du får det du har krav på når ferien kommer.